IPSS (International Prostate Symptom Score) er et standardisert spørreskjema som brukes til å kartlegge graden av vannlatingssymptomer hos menn. Skjemaet består av sju spørsmål om symptomer og ett separat spørsmål om hvordan plagene påvirker livskvaliteten.
IPSS kan brukes til å beskrive hvor uttalte symptomene er og til å følge utviklingen over tid. En høy eller lav skår forteller derimot ikke alene hva som er årsaken til plagene, og IPSS skal derfor ikke brukes som en diagnose på for eksempel forstørret prostata eller prostatakreft.
På denne siden kan du åpne et norsk IPSS-skjema publisert av Astellas Pharma Norway, se hvordan totalskåren tolkes og laste ned vårt eget gratis resultat- og oppfølgingsark. Oppfølgingsarket gjengir ikke spørsmålene i IPSS, men kan brukes til å notere skår, livskvalitet og endringer mellom flere målinger.
Bruk et validert IPSS-skjema når selve symptomskåren skal fylles ut. SkjemaMaler har derfor ikke laget en egen versjon av de sju IPSS-spørsmålene. I stedet lenker vi til det norske IPSS-skjemaet som Astellas Pharma Norway har publisert via Blæren.no.
Vårt gratis PDF-ark er kun et resultat- og oppfølgingsark. Det kan brukes til å registrere IPSS-totalskår, livskvalitetsindeks, tidligere resultater og hva som eventuelt skal følges opp videre.
Selve IPSS-skjemaet: Bruk et validert norsk IPSS-skjema for å svare på de sju symptomspørsmålene og spørsmålet om livskvalitet.
Åpne norsk IPSS-skjema hos Blæren.no →
Ekstern PDF publisert av Astellas Pharma. SkjemaMaler er ikke utgiver av dokumentet.
Etter at IPSS-skjemaet er fylt ut, kan du bruke vårt gratis resultat- og oppfølgingsark til å samle resultatene på ett sted.
Arket har plass til:
Oppfølgingsarket inneholder ikke IPSS-spørsmålene og erstatter ikke det originale spørreskjemaet eller en medisinsk vurdering.
Resultatet bør derfor vurderes sammen med symptomene ellers og eventuell medisinsk utredning. En person med samme IPSS-skår som en annen kan ha en annen årsak til plagene.
IPSS brukes til å beskrive graden av vannlatingssymptomer og til å følge hvordan symptomene utvikler seg over tid. I norsk helsetjeneste brukes skjemaet også som en del av vurderingen av menn med nedre urinveissymptomer. Sykehuset Telemark opplyser for eksempel at miksjonslister og IPSS-skjema bør være utfylt før henvisning av menn med LUTS til urologisk seksjon.
Skjemaet kan være nyttig før en legetime fordi resultatet gir en strukturert oversikt over symptomnivået. IPSS erstatter likevel ikke sykehistorie, klinisk undersøkelse, urinprøver eller andre undersøkelser som legen vurderer som nødvendige.
IPSS står for International Prostate Symptom Score. Det er et standardisert spørreskjema som brukes til å kartlegge graden av nedre urinveissymptomer hos menn og følge hvordan symptomene utvikler seg over tid.
IPSS består av sju spørsmål som inngår i symptomskåren, samt ett separat spørsmål om hvordan vannlatingsplagene påvirker livskvaliteten.
De sju symptomspørsmålene kan gi mellom 0 og 5 poeng hver. Maksimal totalskår er derfor 35 poeng.
0 poeng tilsvarer ingen symptomer, mens 1–7 poeng klassifiseres som milde symptomer.
En totalskår mellom 8 og 19 klassifiseres som moderate symptomer.
En totalskår fra 20 til 35 klassifiseres som sterke eller alvorlige symptomer. Skåren alene forteller likevel ikke hva som forårsaker symptomene.
Nei. Symptomskåren på 0–35 beregnes fra de sju symptomspørsmålene. Spørsmålet om livskvalitet skåres separat fra 0 til 6.
Nei. IPSS beskriver graden av vannlatingssymptomer, men er ikke sykdomsspesifikt. Symptomene kan ha flere mulige årsaker, og en eventuell diagnose krever medisinsk vurdering.
Nei. IPSS er ikke en test for prostatakreft. Skjemaet måler vannlatingssymptomer og kan ikke brukes til å avgjøre om en person har kreft.
Ja. En av fordelene med en standardisert skår er at resultatene kan sammenlignes over tid. Det kan blant annet være nyttig ved oppfølging under eller etter behandling.
Det kan være nyttig å ta med det utfylte skjemaet dersom du skal vurderes for vannlatingsplager. Enkelte norske urologiske avdelinger ber om at IPSS er utfylt allerede før henvisning.
IPSS-skjemaet inneholder de standardiserte spørsmålene som brukes til å beregne symptomskåren. SkjemaMalers oppfølgingsark inneholder ikke disse spørsmålene. Det brukes bare til å registrere resultatet, sammenligne flere målinger og notere videre oppfølging.
På denne siden lenker vi til et norsk IPSS-skjema publisert av Astellas Pharma Norway via Blæren.no. Dokumentet åpnes på utgiverens nettsted.
Helsenorge anbefaler å kontakte lege dersom vannlatingsplager varer i mer enn noen uker, påvirker hverdagen eller blir verre. Du bør søke rask hjelp dersom du ikke får tisset i det hele tatt, får sterke smerter nederst i magen, ser blod i urinen eller får feber sammen med vannlatingsplager.
Nei. Det er et privat oppfølgingsark som kan brukes til å organisere egne resultater og notater. Det erstatter ikke IPSS-spørreskjemaet, medisinsk vurdering eller dokumentasjon som helsepersonell krever.
Klikk for å velge filformat og last ned
IPSS-skjemaet gir en standardisert måte å beskrive graden av vannlatingssymptomer på og kan gjøre det enklere å sammenligne symptomene over tid. Resultatet bør likevel ikke brukes alene til å avgjøre hva som forårsaker plagene eller til å stille en diagnose.
Bruk et validert IPSS-skjema når du skal svare på symptomspørsmålene. Du kan åpne det norske IPSS-skjemaet hos Blæren.no. Dokumentet publiseres eksternt av Astellas Pharma, og SkjemaMaler er ikke utgiver av selve spørreskjemaet.
Etter at skjemaet er fylt ut, kan du bruke vårt gratis IPSS resultat- og oppfølgingsark til å samle totalskår, livskvalitetsindeks, tidligere målinger og egne notater om videre oppfølging på ett sted. Oppfølgingsarket gjengir ikke spørsmålene i IPSS og erstatter ikke det originale skjemaet.
Ta kontakt med lege dersom vannlatingsplagene varer over tid, blir verre eller påvirker hverdagen. Søk rask medisinsk hjelp dersom du ikke får tisset i det hele tatt, får sterke smerter nederst i magen, ser blod i urinen eller får feber sammen med vannlatingsplager.
Du kan lese mer om vannlatingsplager og når det er anbefalt å kontakte lege hos Helsenorge.